Nytt år, nye muligheter...

Etter å ha prøvd i snart et år på å få orden på Raiden igjen av teite låsninger som har gjort at han ikke kan trave rytmisk ser det enderlig ut til å gå rett vei igjen. Tina Haakestad ser ut til å ha klart å løsne opp i musklaturen i bakparten og Jørgen Midtlyng har hjulpet oss med å få på cytek sko. Resultat: VELDIG mye lettere bevegelser! Beste sammenligningen jeg har er følelsen av å kjøre gammel Lada med en utslitt girkasse/clutch kontra en helt ny og sprek bil. Det er første gang klarte faktisk Raiden å balansere seg i trav like sakte som han skritter...

Om det er det å ha gått med vond bakpart lenge eller bare at hesten har vært overlydssprek over lang tid så har han funnet frem steilekunstene sine igjen. Etter tips fra PKforumet prøvde vi steilereim, noe som hindrer de luftigste øvelsene. STOR fordel med litt å ikke ha sær merr; han gidder ikke ta igjen med bukk når han ikke kommer opp. Bare rusler videre han. 

Jo, også er det snart sommeren tydeligvis. Midt i romjula startet røytesesongen, og den er nå fult i gang på den største. Setter pris på at dyra ikke røyter begge samtidig, sånn at jeg får kost meg lengst mulig med hestehår mellom tennene etter en kjøretur...

Det er godt å være igang med treningen igjen nå. Nå håper jeg virkelig at det løsner litt, så kanskje det blir travhest av denne gutten allikevel???

Rideundervisning på ridebanen

Idag skulle Britt Thomasen komme opp til ridebanen og undervise Marie og meg litt. På vei ned testet red vi sammen på tur for første gang alle 4 og det gikk kjempefint! Det må vi gjøre mer. Hadde Erik i tau bortover den mest trafikkerte veien sånn for sikkerhetsskyld, men alt gikk helt strålende! Kombinasjonen Marie og Erik er som forventet bedre enn Marie og Nuble. Erik er utrolig snill og lydig, samtidig som at han er lett og få opp i trav fordi han er så treningsvillig. På ridebanen kunne jeg jobbe i skritt og trav rundt og forbi Erik uten at han gjorde noe annet enn det Marie ba han om. Helt til slutten av rideøkten.

Plutselig ser jeg Erik knekker i knærne og legger seg ned i grusen. Marie hopper av ponnien i forskrekkelse, og rygger vekk en meter eller to mens ponnien legger seg på siden og gnir seg godt inn med våt og ekkel grus. Jeg kan bare sitte på Raiden og kveile meg i latter over det komiske i situasjonen. Da Erik reiser seg igjen og oppdager at han er løs tar han et par skikkelige bukk og en liten runde i galopp rundt Marie og Britt (som kom for å hjelpe til i motsetning til tanta som bare lo) før han villig lot seg fange og leke snill og lydig rideponni igjen... Marie ble heldigvis ikke redd og vi lo godt av dette på rideturen hjemover.

Raiden og jeg fikk også øvd oss litt på sjenkelvikninger. Som forventet var årsaken til at vi ikke har klart dette hos rytteren og når Britt (som til nød fikk lov til å være den 2. rytteren som har ridd på Raiden) satte seg opp, så skjønte selvfølgelig hesten alt. Typisk. 

Tusen takk for nok en flott og lærerik ridetime Britt!

Raiden på ridebanen 24. Oktober

Lenge siden sist oppdatering men Raiden og jeg har funnet en ny hobby i tillegg til kjøretreningen, nemlig å leke ridehest! Etter litt undervisning fra Britt har det løsnet litt også. Utgangspunktet for denne treningen er at Raiden er en veldig høyrehent hest og blir skjev med bare kjøretrening, så jeg prøver å bruke ridningen for å hjelpe han med å holde seg myk og smidig og å aktivisere venstresiden også. Og nå begynner han faktisk å skjønne litt hva det er det er meningen han skal gjøre og innimellom ser det faktisk litt sånn ut:

Dessverre for den stakkars hesten min sliter han med talentløs rytter så det er ikke alltid jeg klarer å gjøre jobben hans lettere. Har veldig lett for å lene meg fremover...

... men hesten gjør så godt han kan allikevel, han.

Høyreside er Raiden sin stive side og han synes det er vanskelig å strekke den venstre siden. (Bildeserie av en høyresving i trav under)

I starten klarte han nesten ikke å trave på volte og balansen var vanskelig å finne. Men det kommer seg stadig. Synes han er flink jeg, til å bare være 3,5 år.

Galoppen har vi bare turt å teste ved et par 3 anledninger enda. Kombinasjonen ubalansert rytter og hest som trenes hardt med vogn 2 dager i uka resulterer i masse energi som noen ganger kommer ut i byks og sprett på ridebanen. Så galoppen håper jeg kommer litt sånn av seg selv etterhvert. ;)

Fotograf på alle bildene er Carina Bacher.

Erik fra Dal flytter til gården

11. Oktober henter jeg shetlandsponnien min Erik fra Dal og kjører han inn på veterinærhøyskolen. 13. Oktober kjører jeg inn å henter han igjen. Da er han blitt vallak. En kåret vallak. Erik er kåret med 3.premie, men nå skal han få lov til å være barneponni og kjøreponnien min og da var det mest hensiktsmessig at han ble kastrert. Han ble tatt liggende, og en så ukomplisert rekonvalisens som han har hatt har jeg ikke vært borti med stående kastrering. Så på søndag, den 24 Oktober, er Erik og niesa mi, Marie ute på sin første ridetur sammen. Jeg synes de kler hverandre kjempegodt!

Etter kun kort tid har Marie funnet knappene for gass, brems og sving...

... og de lunker rundt på ridebanen i skritt.

På vei hjem tester de freelance-traving, uten leietau eller gjerde rundt. Det var skikkelig populært! Jeg tror disse to kan få det skikkelig morsomt sammen fremover. :)

Fotograf på alle bildene er Carina Bacher.

26. Juni 2010

Idag var Natalie, min niese med i stallen en tur. Koselig med selskap, men ekstra koselig å se at Raiden er forsiktig og oppmerksom med barn rundt seg på gangen.

Kjøreturen gikk ned i løypa til Tore og jogga let par runder der, var vel ute i ca 40 minutter tenker jeg.

25. Juni 2010

Idag fikk jeg kjørt Raiden en skrittetur på 45 min i Stutsrødåsen. Det er ganske mye bakker og han ble god og varm. Iselin satt på i vogna og Vardvinni gikk bak som håndhest så vi fikk selskap på turen og. Koselig. Bekken vi må forsere på denne runden var ikke så skummel som sist, selv om Raiden fremdeles måtte pruste litt med nesa og liste seg over. Mannen med motorsaga derimot, var knapt nok verdt å stoppe å titte på engang. Han er så rolig og fin at jeg nesten er fristet til å ta av slagreima, men jeg tror jeg venter litt til. Fikk ordentlig testet bootsa i terreng også. De har foreløbig ikke flyttet seg en mm mens vi er på tur, men det er tydelig at han kjenner det hvis han tråkker på veldig skarpe steiner. Så jeg får se om jeg finner en trykkavlastende såle å putte i dem, for de jeg hadde puttet i ble tråkket helt flate i løpet av turen idag. Men det var ikke så overraskende, for de var kun improviserte såler av liggeunderlag. Hehe.

Etter turen fikk jeg verket ned hovveggen igjen, slik at han igjen kun står på sålen. Kjekt å ta litt hver uke for da blir det ikke så mye av gangen. Siden vi vasset igjennom søle og vann så var han ikke helt tørr på høvene når vi kom inn, så jeg får smøre på en ny runde krystallfiolett og tjære en annen dag. Jeg synes strålene hans er blitt virkelig brede og fine siden jeg behandlet dem sist og tok ned hovveggen. Håper sålen også blir mer konkav ettersom lamellranda blir strammere og hovbeinet løftes litt i hovkapselen. Det er i hvert fall planen, så får jeg se om det blir sånn.

24. Juni 2010

Idag kom Elin Bredesen, en veterinær med fokus på tenner, for å ta en titt på tennene til Raiden. Han har vært litt rar i munnen ved kjøring i en lang periode, i tillegg til en økende tendens til å spytte gressballer. Før hun satte igang fikk Raiden litt beroligende og smertestillende. Dette ble andre gangen i hans liv han har vært i påvirket tilstand, hehe. Fant ut at hesten min er ganske så trivelig i fylla og. ;)

Fordi han hadde vært dårlig til å pusse tennene før tannlegen kom på besøk så ble munnen skyllet behørig før start. Riktignok hentet jeg hesten rett ifra beite, men jeg synes allikevel han hadde masse gress pakket rundt omkring i munnhulen.

I motsetning til når Jochen (som tok tennene hans ifjor inkl ulvetanna) tok tennene hans så sto Raiden musestille (med til tider toppede ører faktisk) under behandling av Elin. Det var tydelig at han var mer komfortabel nå. Med mer fokus på riktig mengde dop, smertestillende og at hesten skulle være komfortabel under behandlingen, fikk både Raiden og jeg en bedre opplevelse enn med Jochen.

Resultatet så ganske så bra ut synes jeg. Elin sa at bittet er normalt for alderen og han er der han skal være i tannfellingen. Han hadde endel spisser, og særlig i kinnet nede, fremme på høyre side hadde det vært noe som har irritert slimhinnene. Dette kan egentlig stemme godt med hvordan han har vært med bittet det siste halve året.

Men det var ikke bare Raiden som måtte til pers idag. Anette hadde tatt med sin 22 årige sportsponni Star opp til stallen for en tannsjekk.

Iselin sin Spinnvinna fikk også sjekket tennene og tatt ut sine 3(!) ulvetenner.

Også Vardvinni fikk tatt litt tannspisser og gjort det litt lettere å tygge.

Godt å vite at alt er i orden i munnen til Raiden nå. Spent på hvordan han er neste gang jeg skal kjøre. Kanskje han slutter å være irritert når jeg bruker bittet og?