Idag skulle Britt Thomasen komme opp til ridebanen og undervise Marie og meg litt. På vei ned testet red vi sammen på tur for første gang alle 4 og det gikk kjempefint! Det må vi gjøre mer. Hadde Erik i tau bortover den mest trafikkerte veien sånn for sikkerhetsskyld, men alt gikk helt strålende! Kombinasjonen Marie og Erik er som forventet bedre enn Marie og Nuble. Erik er utrolig snill og lydig, samtidig som at han er lett og få opp i trav fordi han er så treningsvillig. På ridebanen kunne jeg jobbe i skritt og trav rundt og forbi Erik uten at han gjorde noe annet enn det Marie ba han om. Helt til slutten av rideøkten.
Plutselig ser jeg Erik knekker i knærne og legger seg ned i grusen. Marie hopper av ponnien i forskrekkelse, og rygger vekk en meter eller to mens ponnien legger seg på siden og gnir seg godt inn med våt og ekkel grus. Jeg kan bare sitte på Raiden og kveile meg i latter over det komiske i situasjonen. Da Erik reiser seg igjen og oppdager at han er løs tar han et par skikkelige bukk og en liten runde i galopp rundt Marie og Britt (som kom for å hjelpe til i motsetning til tanta som bare lo) før han villig lot seg fange og leke snill og lydig rideponni igjen... Marie ble heldigvis ikke redd og vi lo godt av dette på rideturen hjemover.
Raiden og jeg fikk også øvd oss litt på sjenkelvikninger. Som forventet var årsaken til at vi ikke har klart dette hos rytteren og når Britt (som til nød fikk lov til å være den 2. rytteren som har ridd på Raiden) satte seg opp, så skjønte selvfølgelig hesten alt. Typisk.
Tusen takk for nok en flott og lærerik ridetime Britt!
