Rideundervisning på ridebanen

Idag skulle Britt Thomasen komme opp til ridebanen og undervise Marie og meg litt. På vei ned testet red vi sammen på tur for første gang alle 4 og det gikk kjempefint! Det må vi gjøre mer. Hadde Erik i tau bortover den mest trafikkerte veien sånn for sikkerhetsskyld, men alt gikk helt strålende! Kombinasjonen Marie og Erik er som forventet bedre enn Marie og Nuble. Erik er utrolig snill og lydig, samtidig som at han er lett og få opp i trav fordi han er så treningsvillig. På ridebanen kunne jeg jobbe i skritt og trav rundt og forbi Erik uten at han gjorde noe annet enn det Marie ba han om. Helt til slutten av rideøkten.

Plutselig ser jeg Erik knekker i knærne og legger seg ned i grusen. Marie hopper av ponnien i forskrekkelse, og rygger vekk en meter eller to mens ponnien legger seg på siden og gnir seg godt inn med våt og ekkel grus. Jeg kan bare sitte på Raiden og kveile meg i latter over det komiske i situasjonen. Da Erik reiser seg igjen og oppdager at han er løs tar han et par skikkelige bukk og en liten runde i galopp rundt Marie og Britt (som kom for å hjelpe til i motsetning til tanta som bare lo) før han villig lot seg fange og leke snill og lydig rideponni igjen... Marie ble heldigvis ikke redd og vi lo godt av dette på rideturen hjemover.

Raiden og jeg fikk også øvd oss litt på sjenkelvikninger. Som forventet var årsaken til at vi ikke har klart dette hos rytteren og når Britt (som til nød fikk lov til å være den 2. rytteren som har ridd på Raiden) satte seg opp, så skjønte selvfølgelig hesten alt. Typisk. 

Tusen takk for nok en flott og lærerik ridetime Britt!

Raiden på ridebanen 24. Oktober

Lenge siden sist oppdatering men Raiden og jeg har funnet en ny hobby i tillegg til kjøretreningen, nemlig å leke ridehest! Etter litt undervisning fra Britt har det løsnet litt også. Utgangspunktet for denne treningen er at Raiden er en veldig høyrehent hest og blir skjev med bare kjøretrening, så jeg prøver å bruke ridningen for å hjelpe han med å holde seg myk og smidig og å aktivisere venstresiden også. Og nå begynner han faktisk å skjønne litt hva det er det er meningen han skal gjøre og innimellom ser det faktisk litt sånn ut:

Dessverre for den stakkars hesten min sliter han med talentløs rytter så det er ikke alltid jeg klarer å gjøre jobben hans lettere. Har veldig lett for å lene meg fremover...

... men hesten gjør så godt han kan allikevel, han.

Høyreside er Raiden sin stive side og han synes det er vanskelig å strekke den venstre siden. (Bildeserie av en høyresving i trav under)

I starten klarte han nesten ikke å trave på volte og balansen var vanskelig å finne. Men det kommer seg stadig. Synes han er flink jeg, til å bare være 3,5 år.

Galoppen har vi bare turt å teste ved et par 3 anledninger enda. Kombinasjonen ubalansert rytter og hest som trenes hardt med vogn 2 dager i uka resulterer i masse energi som noen ganger kommer ut i byks og sprett på ridebanen. Så galoppen håper jeg kommer litt sånn av seg selv etterhvert. ;)

Fotograf på alle bildene er Carina Bacher.

Erik fra Dal flytter til gården

11. Oktober henter jeg shetlandsponnien min Erik fra Dal og kjører han inn på veterinærhøyskolen. 13. Oktober kjører jeg inn å henter han igjen. Da er han blitt vallak. En kåret vallak. Erik er kåret med 3.premie, men nå skal han få lov til å være barneponni og kjøreponnien min og da var det mest hensiktsmessig at han ble kastrert. Han ble tatt liggende, og en så ukomplisert rekonvalisens som han har hatt har jeg ikke vært borti med stående kastrering. Så på søndag, den 24 Oktober, er Erik og niesa mi, Marie ute på sin første ridetur sammen. Jeg synes de kler hverandre kjempegodt!

Etter kun kort tid har Marie funnet knappene for gass, brems og sving...

... og de lunker rundt på ridebanen i skritt.

På vei hjem tester de freelance-traving, uten leietau eller gjerde rundt. Det var skikkelig populært! Jeg tror disse to kan få det skikkelig morsomt sammen fremover. :)

Fotograf på alle bildene er Carina Bacher.

26. Juni 2010

Idag var Natalie, min niese med i stallen en tur. Koselig med selskap, men ekstra koselig å se at Raiden er forsiktig og oppmerksom med barn rundt seg på gangen.

Kjøreturen gikk ned i løypa til Tore og jogga let par runder der, var vel ute i ca 40 minutter tenker jeg.

25. Juni 2010

Idag fikk jeg kjørt Raiden en skrittetur på 45 min i Stutsrødåsen. Det er ganske mye bakker og han ble god og varm. Iselin satt på i vogna og Vardvinni gikk bak som håndhest så vi fikk selskap på turen og. Koselig. Bekken vi må forsere på denne runden var ikke så skummel som sist, selv om Raiden fremdeles måtte pruste litt med nesa og liste seg over. Mannen med motorsaga derimot, var knapt nok verdt å stoppe å titte på engang. Han er så rolig og fin at jeg nesten er fristet til å ta av slagreima, men jeg tror jeg venter litt til. Fikk ordentlig testet bootsa i terreng også. De har foreløbig ikke flyttet seg en mm mens vi er på tur, men det er tydelig at han kjenner det hvis han tråkker på veldig skarpe steiner. Så jeg får se om jeg finner en trykkavlastende såle å putte i dem, for de jeg hadde puttet i ble tråkket helt flate i løpet av turen idag. Men det var ikke så overraskende, for de var kun improviserte såler av liggeunderlag. Hehe.

Etter turen fikk jeg verket ned hovveggen igjen, slik at han igjen kun står på sålen. Kjekt å ta litt hver uke for da blir det ikke så mye av gangen. Siden vi vasset igjennom søle og vann så var han ikke helt tørr på høvene når vi kom inn, så jeg får smøre på en ny runde krystallfiolett og tjære en annen dag. Jeg synes strålene hans er blitt virkelig brede og fine siden jeg behandlet dem sist og tok ned hovveggen. Håper sålen også blir mer konkav ettersom lamellranda blir strammere og hovbeinet løftes litt i hovkapselen. Det er i hvert fall planen, så får jeg se om det blir sånn.

24. Juni 2010

Idag kom Elin Bredesen, en veterinær med fokus på tenner, for å ta en titt på tennene til Raiden. Han har vært litt rar i munnen ved kjøring i en lang periode, i tillegg til en økende tendens til å spytte gressballer. Før hun satte igang fikk Raiden litt beroligende og smertestillende. Dette ble andre gangen i hans liv han har vært i påvirket tilstand, hehe. Fant ut at hesten min er ganske så trivelig i fylla og. ;)

Fordi han hadde vært dårlig til å pusse tennene før tannlegen kom på besøk så ble munnen skyllet behørig før start. Riktignok hentet jeg hesten rett ifra beite, men jeg synes allikevel han hadde masse gress pakket rundt omkring i munnhulen.

I motsetning til når Jochen (som tok tennene hans ifjor inkl ulvetanna) tok tennene hans så sto Raiden musestille (med til tider toppede ører faktisk) under behandling av Elin. Det var tydelig at han var mer komfortabel nå. Med mer fokus på riktig mengde dop, smertestillende og at hesten skulle være komfortabel under behandlingen, fikk både Raiden og jeg en bedre opplevelse enn med Jochen.

Resultatet så ganske så bra ut synes jeg. Elin sa at bittet er normalt for alderen og han er der han skal være i tannfellingen. Han hadde endel spisser, og særlig i kinnet nede, fremme på høyre side hadde det vært noe som har irritert slimhinnene. Dette kan egentlig stemme godt med hvordan han har vært med bittet det siste halve året.

Men det var ikke bare Raiden som måtte til pers idag. Anette hadde tatt med sin 22 årige sportsponni Star opp til stallen for en tannsjekk.

Iselin sin Spinnvinna fikk også sjekket tennene og tatt ut sine 3(!) ulvetenner.

Også Vardvinni fikk tatt litt tannspisser og gjort det litt lettere å tygge.

Godt å vite at alt er i orden i munnen til Raiden nå. Spent på hvordan han er neste gang jeg skal kjøre. Kanskje han slutter å være irritert når jeg bruker bittet og?

22. Juni 2010

Idag kom bootsa! To stykk Easyboots Glove ankom posten i Holtandalen. Jeg ble et lite øyeblikk særdeles irritert og forvirret når det viste seg at butikken var tom og ble pusset opp. Så for meg at jeg måtte vente på pakka fordi butikken var midlertidig stengt, men situasjonen ble redda når en av pusse-opp mannskapene fikk meg til å kaste et blikk til siden. Butikken hadde nemlig flyttet inn i bygget ved siden av, men det så ikke jeg for jeg fikk tunnelsyn av angst. Hehe.

Vel oppe i stallen hentet jeg inn hesten og fikk prøvd bootsa, og de passa til og med! (På tross av at forhandleren synes det var særdeles uansvarlig å ikke bestille et testkit så jeg fikk prøvd dem først. Det kunne jo tross alt hende jeg hadde målt feil... Men det hadde jeg tydeligvis ikke.) Fikk verka bakhøvene og mens jeg var igang, så nå må jeg bare få tatt fremhøvene igjen en dag.

Så da var det klart for å teste bootsa på tur. Jeg ser jeg har klart å sette på tøffelen på venstre fremben litt skakt, men prøv å lukk øynene for det. Jeg var kjempespent på om han kom til å være sårbent med tøfler på, og opplevde vel at han antagelig hadde hatt utbytte av et par trykkavlastende såler framme. (Raiden er litt såleøm da jeg har 'satt' han på sålen for å hjelpe lamellranda med å stramme seg opp litt.) Bak har han mine gamle trofaste easyboots som sitter som banna bein uansett. Så nå kan vi trene med tøfler hele veien rundt. ;)

Gjett om jeg har savnet denne utsikten her'a!!! Etter 7-8 uker med fri skulle man tro at hesten i hvert fall var bittelitt sprek og energisk, men nei da. Han var bare snill, rolig og fattet hele veien. Labbet avgårde i ca 5-6 km/t. Koselig labbetempo. Måtte teste om bootsa satt på i trav og det gjorde de. I hvert fall i loffetempo på ca 12-13 km/t. Ellers var det bare skritting på denne første turen.

Idag kjørte jeg bare en kort tur på ca 40(?) minutter eller så ned til Grøtterød. Jeg var litt spent på hva Raiden ville si til at kuene var flyttet på beite på andre siden av veien. Men som vanlig skjedde det ikke annet enn at han løftet litt på hodet og gjerne ville stå å se på dem. Jeg har tydeligvis en hest som synes at kuer er kule og at de har underholdningsverdi. :op Han kan faktisk bli stående sånn her en stund å bare se på dem.

Kalvene (eller åringene det er kanskje?) som har bodd der en stund er mye tøffere enn de nyankomne. Her har de nesten kommet bort til gjerdet for å hilse på Raiden og meg.

21. Juni 2010

Det hadde tydeligvis vært action på beite igår for Busy hadde fått seg et sår i brystet. Heldigvis var det ikke noe alvorlig, men Iselin og jeg fikk vasket og smurt det sånn at insektene holder seg unna. Det var kjekt å være to for selv om Busy ikke var spesielt pinglete når det gjelder å ta på såret, så var det å få sprutet jodosan på helt forferdelig grusomtekkelt tydeligvis.

Utenom sårstell var det var det lite som skulle gjøres med dyra på beitet idag. Iselin og jeg ruslet en runde rundt beitet å så på gjerdene som var helt hele, pluss at vi tok noen bilder. Når jeg kikket på bildene etterpå måtte jeg flire litt da, for når fluene begynte å komme fant Iselin frem fluejagere til sine to og til Raiden. Men med den luggen han har fått etterhvert så har han igrunn ikke bruk for det i hvert fall.

20. Juni 2010

Idag var det strålende solskinn ute og dermed passet det kjempefint at jeg skulle opp til Renate å assistere henne med å putte vogn på åringen hennes Bokli Eide, aka Gisle. Det er en liten søt hingst etter Bokli Eld og Spikperla som viste seg å være veldig fornuftig. Det var noe annet å putte vogn på for første gang enn Raiden og Spinnvinna. Tenk han steila 1 gang og testa slagreima 1 gang før han stort sett labbet pent og pyntelig å gjorde alt han skulle. Flink gutt!

Etter å ha kjørt litt med Gisle dro jeg oppom Raiden for å servere dagens rasjon med kraftfor, noe han satte veldig stor pris på.

Det er egentlig ganske praktisk at Raiden er øverstkommanderende når det er han som skal ha kraftfor. Ridehestgutta holder avstand og venter til sjefen har spist seg ferdig, før de rusler bort å 'slikker bollen'. Ikke noe stress eller jaging. Veldig deilig!

Mens Raiden spiser pleier stort sett Busy å være veldig selskapssyk og vil veldig gjerne kløes. Han står stort sett sånn å prøver å se så søt og snill ut at jeg bare må forbarme meg litt over han å klø han litt på stikka i brystet.

Jeg tror gutta storkoser seg med sommerferie!

19. Juni 2019

Idag kjørte Iselin og jeg sammen opp i stallen. Iselin hadde nemlig bestilt sånn Glove/Glue-On testkit. At man kan kalle noe et kit når det bare inneholder en del, kan man jo diskutere. Jeg trodde ihvertfall at et kit inneholdt flere deler, og testkit'et det var reklamert for inneholdt jo 3 'skall'. Når man da får beskjed om at man må betale ekstra for flere 'skall' så synes jeg det er rart å selge det som et prøvesett. Testboot heter det vel heller da. Men den ene bootsa som kom passet supert til Vardvinni, så nå er vi spente på å teste denne nye bootsa. Raiden sine i str 2,5 ankommer tirsdag og da skal vi ut på testtur! Gleder meg masse!

Etter bootsprøving var det opp i skogen å gi Raiden sin daglig dose med oppdrett. I motsetning til sånne svevende ridehester (de var litt elektriske og kikket voldsomt opp mot skogen) tok Raiden det med ro, og kom luskende fra den andre enden av beitet. Etter regnvær og haglbygene som har vært det siste døgnet har det blitt litt sølete nede ved porten. Men heldigvis er resten av beitet tørt og fint. Godt med sandjord på beitet.

Noen sa de var veldig trøtte idag altså. Egentlig ville han helst stå med hodet i armkroken og kose.

Jeg hadde lyst på noen fine hodebilder av Raiden så jeg leverte kameraet mitt til Iselin, som er en litt mer habil fotograf enn meg, mens jeg prøvde å få hesten til å stille seg pent opp og sånn passe lur ut. Når jeg sto foran og ristet på fotografietuiet så så hesten i litt mer våken ut.

Synes ikke de ble så værst jeg!

17. Juni 2010

Nå er Raiden sluppet på beite sammen med to ridehest-vallaker. Den mørkebrune lengst ifra heter Canabis, aka Busy, aka Myggen, ;) og den røde er vissnok en 4 åring som ingen vet navnet på. Disse tre går på et beite som ligger litt inni skogen for seg selv. Veldig praktisk da beite ved siden av familen hans (hoppene Vardvinni og Spinnvinna) førte til at Raiden ble litt vel hingst og bare jagde vekk Busy. Men ute i skogen, med hoppene ute av syne (og ute av sinn) funker det veldig fint med disse tre gutta. Raiden er sjef, så Busy og til sist den røde.

Ridehestene... Jeg må innrømme at de er bittelitt flinkere, sånn på generell basis å stille seg opp for en stakkars amatørfotograf med dårlig kamera.

Hvis noen tror det å gå på beite i Ramnes er et latmannsliv tar helt feil. Raiden må spise litt gress selvfølgelig, men i tillegg må han få kraftfor 1 gang for dagen. (Oppdrett for da blir det mer næring og mindre mengde, i tillegg til at jeg slipper å vente på at betfor sveller... Praktisk sier jeg, godt sier Raiden.)

Saltstenen deles gjerne med en god venn sier Raiden...

Også må det løpes. Ikke like sikker på om det er for å holde seg sprek og flott, som om det er for å komme unna litt insekter. Det er endel insekter her, men switching hjelper godt på. ;)

Og man skulle jo tro at når de har muligheten for å drikke frisk vann av en bekk...

... så burde dette på en måte være unødvendig. Men nei. Det er det IKKE... (Mumle noe om at noen sikkert er fisefine og ikke vil bli våte på bena eller noe.)

I tillegg ligger Raiden i hardtrening med dette... Jeg synes faktisk at han kunne spart seg for denne aktiviteten. Fy søren å han er møkkete for tiden!

Jaja. Men nå venter vi bare på bootsa vi har bestilt sånn at vi kan få begynt å trene litt igjen. Jeg har levert inn bacheloroppgaven og er forhåpentligvis ferdig med skolen, så nå kan vi ta igjen det tapte fremover. Kanskje det også blir start i løpet av høsten/vinteren?

Ny frisk.

Etter et halvt års bloggopphold pga skole, jobb og elendig stallsituasjon synes jeg det var på tide å starte på en ny frisk igjen. Raiden er siden sist flyttet til en privat gård hvor det bor 4 hester og 1 ponni. Gården idyllisk til i Ramnes og det er stille og rolig. Sammen med Raiden flyttet også "mamma" Vardvinni og "storesøster" Spinnvinna, og her trives de alle sammen godt!

En av fordelene ved denne stallen er MYE større luftegårder!

Ja også bor det sånne store brune ridehestlignende mygger her påstår Raiden. Hehe

Stedet er også kjent for store mengder snø! (Bildene av Raiden lenger ned i innlegget er tatt foran denne døra, bare sånn for å få følelse av snømengden.)

Merk at strømtråden blir borte i snøhaugen... Det var virkelig MYE snø!

Men nå er det tross alt Juni blitt og bildene over ble tatt i starten av Februar, da vi nettopp hadde flytta, så nå er sommerjakka kommet på. Og jommen synes jeg ikke gutten har begynt å se voksen ut.

På grunn av at jeg har skrevet bacheloroppgave og at jeg var alvorlig bekymret for den overfladiske bøyesenen på utsiden av Raidens høyre kode er han ikke trent på ca 5-6 uker her. Men ser ikke så værst ut allikevel da, synes jeg. (Tok forresten ultralyd av bøyesenen forrige uke, hvor den heldigvis ble konstatert helt hel og fin. Phuu!)

Det mest koselige ved stallbytte er at jeg har fått igjen den snille og gode hesten min. Han ble seriøst frustrert over lite utetid i liten luftegård og å tilbringe for mye tid alene inne på boks i 20 av døgnets 24 timer. Men nå venter beite med godt selskap i tiden fremover, i tillegg til at jeg skal få startet opp med trening igjen. Avgiften til Derby til neste år er betalt, så vi har i hvert fall noe å trene mot. Hehe.