21. Juni 2010

Det hadde tydeligvis vært action på beite igår for Busy hadde fått seg et sår i brystet. Heldigvis var det ikke noe alvorlig, men Iselin og jeg fikk vasket og smurt det sånn at insektene holder seg unna. Det var kjekt å være to for selv om Busy ikke var spesielt pinglete når det gjelder å ta på såret, så var det å få sprutet jodosan på helt forferdelig grusomtekkelt tydeligvis.

Utenom sårstell var det var det lite som skulle gjøres med dyra på beitet idag. Iselin og jeg ruslet en runde rundt beitet å så på gjerdene som var helt hele, pluss at vi tok noen bilder. Når jeg kikket på bildene etterpå måtte jeg flire litt da, for når fluene begynte å komme fant Iselin frem fluejagere til sine to og til Raiden. Men med den luggen han har fått etterhvert så har han igrunn ikke bruk for det i hvert fall.

20. Juni 2010

Idag var det strålende solskinn ute og dermed passet det kjempefint at jeg skulle opp til Renate å assistere henne med å putte vogn på åringen hennes Bokli Eide, aka Gisle. Det er en liten søt hingst etter Bokli Eld og Spikperla som viste seg å være veldig fornuftig. Det var noe annet å putte vogn på for første gang enn Raiden og Spinnvinna. Tenk han steila 1 gang og testa slagreima 1 gang før han stort sett labbet pent og pyntelig å gjorde alt han skulle. Flink gutt!

Etter å ha kjørt litt med Gisle dro jeg oppom Raiden for å servere dagens rasjon med kraftfor, noe han satte veldig stor pris på.

Det er egentlig ganske praktisk at Raiden er øverstkommanderende når det er han som skal ha kraftfor. Ridehestgutta holder avstand og venter til sjefen har spist seg ferdig, før de rusler bort å 'slikker bollen'. Ikke noe stress eller jaging. Veldig deilig!

Mens Raiden spiser pleier stort sett Busy å være veldig selskapssyk og vil veldig gjerne kløes. Han står stort sett sånn å prøver å se så søt og snill ut at jeg bare må forbarme meg litt over han å klø han litt på stikka i brystet.

Jeg tror gutta storkoser seg med sommerferie!

19. Juni 2019

Idag kjørte Iselin og jeg sammen opp i stallen. Iselin hadde nemlig bestilt sånn Glove/Glue-On testkit. At man kan kalle noe et kit når det bare inneholder en del, kan man jo diskutere. Jeg trodde ihvertfall at et kit inneholdt flere deler, og testkit'et det var reklamert for inneholdt jo 3 'skall'. Når man da får beskjed om at man må betale ekstra for flere 'skall' så synes jeg det er rart å selge det som et prøvesett. Testboot heter det vel heller da. Men den ene bootsa som kom passet supert til Vardvinni, så nå er vi spente på å teste denne nye bootsa. Raiden sine i str 2,5 ankommer tirsdag og da skal vi ut på testtur! Gleder meg masse!

Etter bootsprøving var det opp i skogen å gi Raiden sin daglig dose med oppdrett. I motsetning til sånne svevende ridehester (de var litt elektriske og kikket voldsomt opp mot skogen) tok Raiden det med ro, og kom luskende fra den andre enden av beitet. Etter regnvær og haglbygene som har vært det siste døgnet har det blitt litt sølete nede ved porten. Men heldigvis er resten av beitet tørt og fint. Godt med sandjord på beitet.

Noen sa de var veldig trøtte idag altså. Egentlig ville han helst stå med hodet i armkroken og kose.

Jeg hadde lyst på noen fine hodebilder av Raiden så jeg leverte kameraet mitt til Iselin, som er en litt mer habil fotograf enn meg, mens jeg prøvde å få hesten til å stille seg pent opp og sånn passe lur ut. Når jeg sto foran og ristet på fotografietuiet så så hesten i litt mer våken ut.

Synes ikke de ble så værst jeg!

17. Juni 2010

Nå er Raiden sluppet på beite sammen med to ridehest-vallaker. Den mørkebrune lengst ifra heter Canabis, aka Busy, aka Myggen, ;) og den røde er vissnok en 4 åring som ingen vet navnet på. Disse tre går på et beite som ligger litt inni skogen for seg selv. Veldig praktisk da beite ved siden av familen hans (hoppene Vardvinni og Spinnvinna) førte til at Raiden ble litt vel hingst og bare jagde vekk Busy. Men ute i skogen, med hoppene ute av syne (og ute av sinn) funker det veldig fint med disse tre gutta. Raiden er sjef, så Busy og til sist den røde.

Ridehestene... Jeg må innrømme at de er bittelitt flinkere, sånn på generell basis å stille seg opp for en stakkars amatørfotograf med dårlig kamera.

Hvis noen tror det å gå på beite i Ramnes er et latmannsliv tar helt feil. Raiden må spise litt gress selvfølgelig, men i tillegg må han få kraftfor 1 gang for dagen. (Oppdrett for da blir det mer næring og mindre mengde, i tillegg til at jeg slipper å vente på at betfor sveller... Praktisk sier jeg, godt sier Raiden.)

Saltstenen deles gjerne med en god venn sier Raiden...

Også må det løpes. Ikke like sikker på om det er for å holde seg sprek og flott, som om det er for å komme unna litt insekter. Det er endel insekter her, men switching hjelper godt på. ;)

Og man skulle jo tro at når de har muligheten for å drikke frisk vann av en bekk...

... så burde dette på en måte være unødvendig. Men nei. Det er det IKKE... (Mumle noe om at noen sikkert er fisefine og ikke vil bli våte på bena eller noe.)

I tillegg ligger Raiden i hardtrening med dette... Jeg synes faktisk at han kunne spart seg for denne aktiviteten. Fy søren å han er møkkete for tiden!

Jaja. Men nå venter vi bare på bootsa vi har bestilt sånn at vi kan få begynt å trene litt igjen. Jeg har levert inn bacheloroppgaven og er forhåpentligvis ferdig med skolen, så nå kan vi ta igjen det tapte fremover. Kanskje det også blir start i løpet av høsten/vinteren?

1. August 2009

Av ymse årsaker bestemte jeg meg for å hente hjem Raiden litt tidligere enn planlagt. Iselin var med meg opp, som alltid trofast hjelper, og Pricken som trofast reisefølge for Raiden.

Raiden sto bare sammen med Saddam da jeg kom. Han hadde mast og jagd endel på de andre så det ble mindre tid til å spise, noe han trengte å bruke mere tid på. For desverre hadde Raiden blitt litt tynn og umusklet, og været var blitt kaldere og våtere så det var helt greit å hente hjem hesten nå. Helene hadde begynt å fore han litt ekstra på oppdrett for å få litt mere flesk på beina hans.

Gjensynet med Pricken var koselig å se, mens det såre vrinsket når Helene leide vekk Saddam, bestekameraten var ikke fult så koselig. Raiden gikk greit på hengeren. Vi droppa ørehetta og proppene fra starten av denne gangen. Han var litt urolig helt i starten, mest pga at Satan hadde gått, men han roet seg ned før vi var ute av Dagali, slik at jeg kunne komme ut av hengeren å kjøre bilen istede for.

Kjøreturen hjem oppførte hesten og ponnien helt perfekt. Knapt en lyd fra noen av dem, flinke guttene. Men rett nord for lampeland havnet vi rett bak en kollisjon mellom bil med henger og en buss på en trang bro. Vi sneglet oss avgårde mot brua og ble dirigert imellom brua og bilen. Beklagligvis var ikke dirigeringsmannskapet av det mest kompetente slaget, og der de vinket oss videre gikk det faktisk akkurat ikke og vi sneia bilhengeren med hestehengeren! Og da strøyk skjermen på hengeren autovernet på høyresiden av brua. Faen ta altså! Og det var den lånte hengeren og! Resultatet var en mindre bulk i venstreskjermen til vår henger, og antydning til bulk i den høyre. Men dyra brød seg ikke om det lille sammenstøtet og turen hjem gikk uten flere hendelser.

Vel hjemme rulla Raiden seg i hvert fall 10 ganger i den rene flisa. Det var tydelig deilig og komme hjem igjen.

5. Juli 2009

Etter 3 uker og 1 dag var den eneste anledningen til å besøke Raiden i sommer kommet. Iselin og jeg dro opp for å se hvordan han hadde det. Beklagligvis var det første jeg så at Raiden desverre hadde tapt seg litt. Ribbeina var begynt å synes.

Men han så nå ut som han hadde det ganske så bra fordet da, pene skogsfjelltrollet...

Hos Helene i Dagali kan det påståes at beitene er kuperte. Iselin sa: Blankogmusklet.com når hun så dette bildet. ;o) Jeg burde i hvert fall kunne hente hjem en godt musklet hest herfra! Herlig!

Den 3årige ridehesthingsten var tydelig under Raiden i rang og hadde tydeligvis KLARE grenser å forholde seg til.

Ellers hadde islandshesten flyttet til et annet beite og 3 andre hester kommet til. Fremst er en 18(?) år gammel kaldblodsvallak som vissnok ble kalt Saddam. Totalt feilnavnet, for makan til snill hest altså. Dette var Raidens nye bestis. Bakerst på bildet står ponnien Aron.

Platon, samboeren til Aron var også der.

Rangen i flokken så ut til å være; Saddam, Raiden og de tre andre.

11. Juni 2009

Jepp. Da var det tid for beiteslipp og her kommer en omfattende dokumentering av begivelsen. hehe. Dette var doningen vi brukte, Iselin, jeg, Raiden og Pricken, stallens shettis som var med som støttekontakt. Stansmessig syns jeg vi kjørte i min nye bil og med lånt, matchende henger.

Pricken er verdens mest ukompliserte reisefølge og sto, med største selvfølgelighet bakfrem på hengeren, sånn at han ikke skulle gå under bommen og komme i veien for de lange bena til Raiden.

Det beste er at Raiden også sto så flott! Vi startet turen hjemifra med ørehette og propper, men de droppa vi i Hvittingfoss, for dyra sto jo som om de aldri hadde gjort annet på hengeren! YES! Var faktisk litt usikker på om Raiden ville stå fint med andre enn Spinnvinna som selskap, men det var jo uproblematisk.

Her er vi kommet opp til Helenes beite på Dagali, som Raiden skal tilbringe sommeren hos. Litt festlig å se at her var løvetannen i full blomst, mens hjemme i Horten var den avblomstret for lengst! Bakkete var det her og, så håpet er at hesten kommer hjem rund og full av muskler, noe som vil gjøre opptreningen lettere. (Alle bildene under er tatt av Iselin Bakker Olsen)

"Andre hester!!!!" sier Raiden og løper opp til dem. Han har jo stått alene siden Falco døde, så han ble kjempeglad for noen lekekamerater.

Han er jo ikke lite lekker der han løper syns jeg... Synd det regnet og ødela for fotograferingen.

Hilse på den 3årige varmblods ridehesthingsten.

"Leke!!!"

Prøve å jage vekk den innpåslitne 3åringen, mens han egentlig vil hilse på den 17 år gamle islandshestvallaken...

"Jeg er større enn deg!" At noen sto øverst sier vi ingenting om...

Fått av seg grima og fått tid til å smake på gresset, som så ut til å smake utmerket!

"Hadeda!"

Med 4 timer reisevei en vei er det uaktuelt å stikke oppom i tide og utide så nå blir det lenge til jeg får se han igjen. Det blir rart det!