Raiden sto bare sammen med Saddam da jeg kom. Han hadde mast og jagd endel på de andre så det ble mindre tid til å spise, noe han trengte å bruke mere tid på. For desverre hadde Raiden blitt litt tynn og umusklet, og været var blitt kaldere og våtere så det var helt greit å hente hjem hesten nå. Helene hadde begynt å fore han litt ekstra på oppdrett for å få litt mere flesk på beina hans.
Gjensynet med Pricken var koselig å se, mens det såre vrinsket når Helene leide vekk Saddam, bestekameraten var ikke fult så koselig. Raiden gikk greit på hengeren. Vi droppa ørehetta og proppene fra starten av denne gangen. Han var litt urolig helt i starten, mest pga at Satan hadde gått, men han roet seg ned før vi var ute av Dagali, slik at jeg kunne komme ut av hengeren å kjøre bilen istede for.
Kjøreturen hjem oppførte hesten og ponnien helt perfekt. Knapt en lyd fra noen av dem, flinke guttene. Men rett nord for lampeland havnet vi rett bak en kollisjon mellom bil med henger og en buss på en trang bro. Vi sneglet oss avgårde mot brua og ble dirigert imellom brua og bilen. Beklagligvis var ikke dirigeringsmannskapet av det mest kompetente slaget, og der de vinket oss videre gikk det faktisk akkurat ikke og vi sneia bilhengeren med hestehengeren! Og da strøyk skjermen på hengeren autovernet på høyresiden av brua. Faen ta altså! Og det var den lånte hengeren og! Resultatet var en mindre bulk i venstreskjermen til vår henger, og antydning til bulk i den høyre. Men dyra brød seg ikke om det lille sammenstøtet og turen hjem gikk uten flere hendelser.
Vel hjemme rulla Raiden seg i hvert fall 10 ganger i den rene flisa. Det var tydelig deilig og komme hjem igjen.
