Det var bare så strålende solskinn idag at jeg måtte ut å kjøre hesten min idag og. Egentlig pleier han å ha fri ca hver 3. dag, men så idylliske vær og føreforhold som idag måtte for all del ikke kastes bort! Raiden sto som vanlig blid og fornøyd på toppen av luftegården sin da jeg kom. Der har han nemlig best oversikt over alle damene og området. At jeg må vasse i snø til midt på låra bryr han seg fint lite om ser det ut for her.



Jeg var ikke den eneste som måtte vasse i snø for å hente hest. Iselin og jeg avtalte over gjerdet å kjøre "barna", altså Raiden og Spinnvinna, sammen idag. Lille Prikk stakkars har snø til maven der han står å lurer på om han også skal få bli med Iselin på tur.






Treningen med å stå stille på gangen igår funket fint idag og. Han var mye roligere, men så er han nå alltid ekstra blid og rolig når han får være med "storesøs", Spinn som sto bak oss mens vi selte på.

Jeg er altså så utrolig glad for at det ser ut som om jeg får en trafikksikker hest! Vanlig biler er helt normalkost nå. Selv om han innimellom har lyst til å stå stille mens de kjører forbi.

Raiden og jeg tok ledelsen på vei ut på tur idag, mens Spinn og Iselin tusler pent etter. Spinn er knallgod til å holde avstand fra hesten foran, så god at hun innimellom må trave litt for å ta igjen. De roer hverandre ned de to 2åringene her, og godt er det. Hadde vært slitsomt hvis det var motsatt.

Spinn oppdaget at det kom en hest i løypa som går over jordet til jon...

... så vi stoppet og ventet...

... og jogget rolig etter den opp i løypa.

Da vi kom til rettbanen til Lars jogga Spinn opp på siden av oss. Barna var kjempeflinke til å jogge sammen, det var nemlig første gang vi gjorde idag. Men noe stort konkurranse instinkt har de ikke utviklet riktig enda. Raiden ville nemlig fælt gjærne vente på Spinn når hun gikk bak. Skjønte ikke helt dette med at det gikk at å trave med storesøs bak seg med en gang.

To blide turkamerater på toppen av rettbanen til Lars.

Og her ble vi jommen meg forbi kjørt og... Raiden er ikke fult så glad i og flink til å gå bak som Spinn og må gjerne tulle litt den første stunden bak. Men så lenge han er som han er; regulerbar, stopper, svinger og ikke har de værste kengurubyksa lenger er jeg fornøyd jeg.

På dette tidspunktet sviktet kameraet. Men vi fortsatte ned til asfalten og jogget en runde bort til Kjell Roar og opp til rettbanen igjen derfra. Iselin og jeg byttet litt på å kjøre foran og ved siden av hverandre og hestene taklet dette kjempefint! Også ser vi bare totalt bort ifra den lille velinga de drev med innimellom. Det var i hvert fall ikke kuskefeil! ;) Egentlig skulle vi ha kjørt ned over jordet til Jon og en runde til i løypa. Men da vi kom ned på jordet hørte jeg en rar lyd fra hjulet til speedcarten jeg kjørte i. Siden denne er stalleier sin og vi bare hadde lånt den for dagen prøvde jeg å behandle den litt pent da. Til min store overraskelse ser jeg at en boble av slangen i det venstre hjulet tyter ut av dekket! Jeg stoppa Raiden og fortalte Iselin hva som hadde skjedd med hjulet. Ikke før jeg hadde rukket å uttrykke min bekymring til Iselin om hva hestene ville gjøre hvis hjulet smalt, sprakk dekket! Jeg satt med slakke tommer, det samme gjorde Iselin, og hva gjorde hestene? Jo, Spinn rygget ett eller to skritt og ble stående stille, Raiden ble stående pal... Jeg må bare innse at jeg tror ikke hesten min er så bakredd lenger.

Etter dette var det igrunn ikke annet å gjøre enn å tusle stille og fredlig tilbake til stallen, litt vanntro over at hesten min er blitt MYE tryggere kjørehest enn jeg trodde.